DEN NORSKE BUNADSTRADISJONEN PÅ UNESCOS KULTURARV-LISTE:
Etter å ha vært utstilt blant annet i Japan, USA, Spania, Frankrike, Latvia og Polen fant den fantastiske bunadsutstillingen, laget av Tordis Røyne, veien hjem til Øystre Slidre.
– Etter 20 år på Valdres Folkemuseum er det utrolig hyggelig at Beito Resort Hotell på Beitostølen tar imot hele gjengen til et hotellopphold, sier Gunhild Røyne og smiler varmt. Hun er datter av dukkemaker Tordis Røyne, og forvalter den omfangsrike samlingen etter morens bortgang.
Detaljerte replikaer av 85 ulike bunader og stakker på håndlagde dukker.
Tordis Røynes arbeid er enestående presist med detaljer man ikke skulle tro mulig.
De største dukkene er omkring 80 cm høye med mønsterstrikkede strømper, pyntebånd og geografisk tilhørende forklesøm. Hodeplagg, tørklær, søljer og jakkeknapper: Alt identisk med nasjonaldrakter i ordinær størrelse fra landet.
Sølv- og søljearbeid er også av en klasse du aldri har sett maken til. Spesielt tilknyttet Valdresbunadene er det gøy å se Inger-Norunn Solhaugs bunadssmykker i ordinær størrelse utstilt side om side med gjenskapelsene i miniatyr.
.
5. desember 2024: I åtte år har norske bunadsentusiaster og fagmiljøet jobbet for å bli skrevet inn i FN-organisasjonen Unescos kulturarv-liste.
Bunadbruk er populært, men det er ikke gitt at det alltid vil være det. Det ligger mye kunnskap i å vite hvor og når man bruker bunad, hvordan man kler den på, hvordan man setter sammen ulike bestanddeler.
– Denne kunnskapen er viktig å ta vare på fordi den er en del av vår felles kulturarv, forklarer Rita Sirirud Vatnehol fra Noregs Ungdomslag, en av delegasjonsdeltakerne som stilte i Uruguay tilknyttet den offisielle utnevnelsen.
Kunnskapen om det tradisjonelle håndverket som ligger i hver bunad er det enda færre som kjenner til. Det kan være krevende å leve av å produsere bunader. Det krever en kunnskap og tålmodighet som ikke alle besitter. Det er et uendelig mangfold av tradisjonelle håndverksteknikker som finnes i bunaden. Alt fra hvordan man lager søljer, hvordan brodere ulike sting, hvordan sy sammen bestanddeler, veve bånd, forklær og stakkestoff. Mangfoldet er stort, sier Vatnehol
Kilde: Oppland Arbeiderblad.
.
DUKKENE I UTSTILLINGEN er i hovedsak gruppert pr. geografi, men unntak finnes.
Grupper og individuelle unntak er merket med tall. Nedover her finner du beskrivelse av alle de individuelle dukkene og bunadene du ser samlet pr. tall i utstillingen:
1 Valdres : Gamle valdresbunaden
1 Valdres : Nye valdresbunaden
1 Valdres : Bringedukklede, kone
1 Valdres : Blåtrøyeklede
1 Valdres : Stuttrøyeklede
1 Valdres : Valdres rutastakk
Rutastakken bygger på folkedrakttradisjonene i tida mellom 1850 og 1870. Som bunad har rutastakken i Valdres blitt tatt opp igjen i ulike varianter til ulike tider gjennom 1900-tallet.
Rutastakk er i folkedrakttradisjonen i Vang og Slidre i Valdres ein livkjole av rutete verkensstoff. Rutastoffene i Valdres lages i mange ulike varianter. De er gjerne oppkalt etter gardene de er funnet på.
VALDRES
Spelemannsbunad
3 Hallingdal : Hallingdal helgestakk
3 Hallingdal : Hallingdal brodert
3 Hallingdal : Hallingdal jente
Aust-Telemark beltestakk – Aust-Telemark – Aust-Telemark
6 Gudbrandsdalen :
Gudbrandsdalen Rutastakk og Rondaliv
6 Gudbrandsdalen : Gudbrandsdalen herre
6 Gudbrandsdalen : Gudbrandsdalen Graferbunad
6 Gudbrandsdalen : Gudbrandsdalen Festdrakt
7 Åmli : Åmli
8 Nordland : Nordland
8 Nordland : Nordland Lofoten
10 Troms : Troms
11 Asker : Asker
12 Sogn : Sogn
Sør-Trøndelag – Nord-Trøndelag – Nord-Trøndelag
14 Hordaland : Nord-Hordaland, jente
14 Hordaland : Nord-Hordaland, jente
14 Hordaland : Askøy
14 Hordaland : Sunnhordaland, Stord, jente
15 Hardanger og Voss : Granvin, brud
15 Hardanger og Voss : Sørfjorden, jente
15 Hardanger og Voss : Granvin, jente
15 Hardanger og Voss : Voss, kone
15 Hardanger og Voss : Voss, brudgom
15 Hardanger og Voss : Voss, brud
16 Vestfold : modell 1932
16 Vestfold : modell 1956
17 Romsdal : Bolsøybunad
18 Sunnmøre : Ørskogsbunaden
21 Sunnfjord : Sunnfjord
22 Nordmøre : Nordmøre
Sogn, herre – Sogn, kone – Sogn, jente
24 Østerdalen : Østerdalen herre
24 Østerdalen : Sør-Østerdalen
25 Hardanger : Jondal, kone
25 Hardanger : Brudgom
26 Ragaland : Rogaland
27 Gudbrandsdalen : Kvinnebunad
28 Røros : Røros kone
29 Vest-Telemark : Vest-Telemark
30 Buskerud : Nedre Buskerud
31 Numedal : Øvre Numedal
32 Østfold : Østfold
33 Romerike : Romerike
34 Trøndelag : Sør-Trøndelag
35 Sigdal : Eggedal
36 Buskerud : Lier
37 Oppland : Vest-Oppland
Tordis Røyne ( 1923 – 2006) var en av Norges fremste dukkemakere. Det startet på kjøkkenbenken hjemme på gården i Dale. I 1980 gikk hun på dukkmakerkurs og etter det gikk all tid med på å lage dukker. Kroppene laget hun av porselen og tøy, mens alle parykkene er av vanlig menneskehår, sendt inn fra alle landets kanter.
Bunadene og sølvet er nøyaktige kopier av bunader og sølv i ordinær størrelse.
Dukkene har vært på utstilling i Japen, USA, Spania, Frankrike, Latvia og Polen. I 1989 fikk samlingen førstepremie på en internasjonal dukkeutstilling i Polen.
Øystre Slidres kulturpris
I 2002 mottok Tordis Røyne Øystre Slidres kulturpris, og utmerkelsen finner du hengende som del av bunadsdukkeutstillingen i lobbyen på Beito Resort Hotel.
– Tordis Røyne fikk kulturprisen for sin enorme innsats med håndlagde porselensdukker, som hun siden 1980 har laget hjemme på gården i Dale, ble det skrevet.
Det er de samme 85 dukkene som har reise verden rundt på utstillinger og vunnet priser, som nå har valgt seg et opphold på Beito Resort Hotel på Beitostølen.
.
Det er sølvsmed Inger Norunn Dale som står bak det fantastiske sølvarbeidet tilknyttet alle bunadene i utstillingen på Beito Resort Hotel. Smykkene er knapt halvparten av størrelsen på ordinære søljer, knapper og spenner, og med det er kanskje arbeidet dobbelt så krevende.
Inger Norunn har drevet egen sølvsmie i over 40 år. Her utføres mange spesialbestillinger og hun leverer sølv til hvilken som helst bunad.
ALT OM Høvde Sølv og Tre:
www.hovdasylvogtre.no
FOTO: Susanne Adensfield/AvisaValdres
.
Lynn Hege Myrvang er et av Tordis Røynes seks barn. At mor i huset blant annet drev med porselensdukker og rosemaling tror hun absolutt at har påvirket egne kunsteriske evner.
Tilknyttet bunadsutstillingen har Lynn Hege malt storformatbildet som utgjør landskapsbakgrunn for deler av utstillingen.
Lynn Hege driver GalleriLynn, med utsalg av egenprodusert kunst og håndlagde gaver. Galleriet befinner seg i det som frem til 1992 var bygdas Landhandleri «T.O.Hegge», i Bygdinvegen 2338 på Heggenes.
MER OM GALLERI LYNN:
www.facebook.com/gallerilynn/
